Standard bruk av optiske mikroskoper i eksperimenter
1. Mekanisk del:
Den mekaniske delen av mikroskopet inkluderer linsebasen, linsehylsen, objektivomformeren, scenen, pusheren, grovjusteringshåndhjulet, finjusteringshåndhjulet og andre komponenter.
1) Speilbase: Speilbasen er den grunnleggende braketten til mikroskopet. Den består av to deler: basen og speilarmen. Det er festet en scene og et linserør, som er grunnlaget for å installere komponentene til det optiske forstørrelsessystemet. Base- og speilarmene stabiliserer og støtter hele mikroskopet.
2) Linserør: Okularet er koblet til den øvre delen av linserøret og omformeren er koblet til den nedre delen, og danner et mørkt rom mellom okularet og objektivlinsen (installert under omformeren). Avstanden fra den bakre kanten av objektivlinsen til den bakre enden av linserøret kalles den mekaniske rørlengden. Fordi forstørrelsen av objektivlinsen er basert på en viss lengde på linsehylsen. Endringer i lengden på linsehylsen endrer ikke bare forstørrelsen, men påvirker også bildekvaliteten. Derfor, når du bruker et mikroskop, kan ikke lengden på linsehylsen endres vilkårlig. Den internasjonale standard tønnelengden på et mikroskop er 160 mm, og dette tallet er vanligvis merket på det ytre skallet av objektivlinsen. Det finnes to typer linserør: enkeltrørslinse og kikkertlinse. Enkeltrørslinserør er delt inn i stående og skråstilte typer, mens kikkertlinserør alle er skråstilt.
3) Objektivlinsekonverter: Tre til fire objektivlinser kan installeres på objektivlinsekonverteren, vanligvis tre objektivlinser (lav forstørrelse, høy forstørrelse og oljelinse). Ved å snu omformeren kan du justere en av objektivlinsene med linserøret etter behov (merk at du dreier omformeren for å bytte objektiv, du kan ikke holde objektivlinsen for å snu den), og danne et forstørrelsessystem med okular.
4) Scene: Det er et hull i midten av scenen, som er en lyskanal. Det er montert fjærprøveklemmer og skyvere på scenen, som brukes til å fikse og flytte posisjonen til prøven slik at mikroskopobjektet er nøyaktig i sentrum av synsfeltet.
5) Pusher: Det er en mekanisk enhet for flytting av prøver. Den er sammensatt av en metallramme med to skyvegiraksler, en horisontal og en vertikal. Et godt mikroskop har skalaer gravert på de vertikale og horisontale rammestavene for å danne en veldig presis plankoordinat. Slips. Hvis vi trenger å observere en viss del gjentatte ganger, kan vi skrive ned verdiene til de vertikale og horisontale linjalene og deretter flytte til samme verdi for å finne den.
6) Grovjusteringshåndhjul (grovspiral): Grovjusteringshåndhjulet er en enhet som raskt beveger seg for å justere avstanden mellom objektivlinsen og prøven.
7) Finjusteringshåndhjul (finspiral): Grovjusteringshåndhjulet kan bare justere fokuset grovt. For å få det klareste objektbildet må du bruke makrospiralen for finjustering.
2. Belysningsdel
Installert under scenen består den av en reflektor (eller lyskilde), kondensator og blenderåpning.
1) Reflektor: Tidlige optiske mikroskoper brukte naturlig lys for å undersøke objekter, og en reflektor ble installert på speilbasen. En reflektor er sammensatt av en flat overflate og et annet konkavt speil, som kan reflektere lyset som projiseres på det til kondensatorlinsen for å lyse opp prøven. Konkave speil brukes også til å fokusere lys. Moderne optiske mikroskoper bruker generelt elektriske lyskilder uten reflektorer og kan justere lysintensiteten.
2) Konsentrator: Kondensatoren er under scenen. Den består av et sett med kondensatorlinser og en løfteskrue. Kondensatoren er installert under scenen, og dens funksjon er å fokusere lyset som reflekteres av lyskilden på prøven for å oppnå den sterkeste belysningen, slik at objektbildet kan være lyst og klart. Høyden på kondensatoren kan justeres slik at fokus faller på objektet som inspiseres for å oppnå maksimal lysstyrke. Kondensatorens fokus er vanligvis 1,25 mm over den, og løftegrensen er 0,1 mm under sceneplanet. Derfor kreves det at tykkelsen på objektglasset skal være mellom 0,8 og 1,2 mm, ellers vil prøven som skal inspiseres ikke være i fokus og effekten av mikroskopisk undersøkelse påvirkes.
3) Blender: Det er også en iriserende blenderåpning foran frontlinsegruppen på kondensatoren. Den kan åpnes og lukkes for å kontrollere mengden lys som passerer gjennom, og dermed påvirke oppløsningen og kontrasten til bildet. Hvis den iriserende blenderåpningen åpnes for stort, vil den overskride verdien til objektivlinsen. Når blenderåpningen er for liten vil det oppstå lyse flekker; hvis den iriserende blenderåpningen er for liten, vil oppløsningen reduseres og kontrasten øke. Når du observerer, justerer du derfor den iriserende blenderåpningen og åpner deretter feltdiafragmaen (mikroskop med feltdiafragma) til utsiden av synsfeltets periferi, slik at ikke noe lys blir opplyst utenfor synsfeltet for å unngå spredning av lysinterferens.
3. Optisk del
1) Okular: Installert på den øvre enden av linserøret, er det enkeltrørs- og kikkertokularer, og 5×, 10×, 15× og 20× okularer brukes ofte.
2) Objektivlinse: Objektlinsen installert på omformeren gjør at objektet under inspeksjon danner et primærbilde. Kvaliteten på objektivobjektivet har en avgjørende innvirkning på oppløsningen. Det er vanligvis 3-4 objektivlinser (som vist i figur 3). Hovedytelsesindikatorene er vanligvis merket på objektivlinsen, nemlig forstørrelse og objektivåpningsforhold, slik som 10/0.25, 40/0.65 og 100/1.30.
