Hvilket mikroskop bør brukes for å se bakterieceller?
Et mikroskop er et optisk instrument som består av én linse eller en kombinasjon av flere linser. Det er et symbol på at menneskeheten går inn i atomalderen. Et instrument som brukes til å forstørre små gjenstander og gjøre dem synlige for det blotte øye. Mikroskoper er delt inn i optiske mikroskoper og elektronmikroskoper. Det optiske mikroskopet ble først laget i 1590 av den nederlandske faren og sønnen Janssen. Moderne optiske mikroskoper kan forstørre objekter med 1500 ganger, med en minste oppløsningsgrense på 0,2 mikrometer.
Det finnes mange typer optiske mikroskoper, bortsett fra generelle, hovedsakelig inkludert:
① Et mørkt feltmikroskop er en type mikroskop med et mørkfelt spotlight som gjør at den opplyste lysstrålen kan rettes mot prøven fra alle sider i stedet for den sentrale delen.
② Fluorescensmikroskop, et mikroskop som bruker ultrafiolett lys som lyskilde for å sende ut fluorescens fra det bestrålte objektet. Elektronmikroskopet ble først satt sammen av Knorr og Harroska i Berlin, Tyskland i 1931. Denne typen mikroskop bruker en høyhastighets elektronstråle i stedet for en lysstråle. På grunn av den mye kortere bølgelengden til elektronstrømmen sammenlignet med lysbølger, kan forstørrelsen av elektronmikroskopet nå 800000 ganger, med en minste oppløsningsgrense på 0,2 nanometer. Skanningselektronmikroskopet, som begynte å bli brukt i 1963, lar folk se de små strukturene på overflaten av objekter.
Optisk mikroskopstruktur
Strukturen til et vanlig optisk mikroskop er hovedsakelig delt inn i tre deler: mekanisk del, belysningsdel og optisk del.
◆ Mekanisk del
(1) Speilbase: Det er bunnen av et mikroskop som brukes til å støtte hele speilkroppen.
(2) Speilsøyle: Den stående delen over speilbasen, brukes til å koble sammen speilbasen og speilarmen.
(3) Speilarm: Den ene enden er koblet til speilsøylen og den andre enden er koblet til speilrøret, som er den gripende delen når man tar og plasserer et mikroskop.
(4) Speilrør: Koblet til den fremre øvre delen av speilarmen, den øvre enden av linserøret er utstyrt med et okular, og den nedre enden er utstyrt med en objektivlinsekonverter.
(5) Objektiv linsekonverter (rotator): Koblet til bunnen av prismeskallet, kan den rotere fritt. Det er 3-4 sirkulære hull på platen, som er stedet for montering av objektivlinsen. Ved å rotere omformeren kan forskjellige forstørrelser av objektivlinsen byttes ut. Når en bankelyd høres, kan observasjon gjøres. På dette tidspunktet er den optiske aksen til objektivlinsen nøyaktig på linje med midten av det optiske hullet, og den optiske banen er koblet til.
(6) Speilscene (innlastingstrinn): Under speilrøret er det to former: firkantet og rundt, brukt til å plassere glassglassetiketter
Det er et lyshull i midten av mikroskopet, og mikroskopet vi bruker har en lysbildeprøveskyver (slide pusher) på speilbordet. Det er en fjærklemme på venstre side av skyveren for å holde lysbildeprøven, og det er et skyvejusteringshjul under speilbordet for å flytte lysbildeprøven i venstre, høyre og for- og bakretning.
(7) Justeringsanordning: Det er en skrue i to størrelser installert på speilsøylen, som beveger speilbordet opp og ned under justering.
① Grovjustering (grovspiral): Den store spiralen kalles en grovjustering. Når den beveger seg, kan den få speilstanden til å stige og falle raskt og betydelig, slik at den raskt kan justere avstanden mellom objektivlinsen og prøven for å presentere objektet i synsfeltet. Vanligvis, når du bruker en linse med lav effekt, brukes grovjusteringen først for raskt å finne objektet.
② Fin regulator (fin spiral): Den lille spiralen kalles en fin regulator, som sakte kan heve og senke speilbordet når du beveger deg. Det brukes ofte når du bruker høyeffektspeil for å få klarere bilder og observere strukturen til prøven på forskjellige nivåer og dybder.
