Nøkkeltrekk ved transmisjonselektronmikroskopi sammenlignet med lysmikroskopiteknikker
1, arbeidsprinsippet er forskjellig, ett er optisk prinsipp, ett er elektrisk prinsipp.
2, forskjellig oppløsning, transmisjonselektronmikroskop forbedrer oppløsningen betydelig.
3, ulike bildebehandling prinsipper, er en reflektert lys (også en liten del av transmittert lys), en overføring avbildning.
4, instrumentering, pris, vedlikehold er annerledes.
5, transmisjonselektron, kan du se i det optiske mikroskopet kan ikke se mindre enn 0.2um av den fine strukturen, disse strukturene kalles sub-mikroskopisk struktur eller ultrastruktur. For å se disse strukturene er det nødvendig å velge en lyskilde med kortere bølgelengde for å forbedre oppløsningen til mikroskopet.
6 er bølgelengden til elektronstrålen mye kortere enn synlig lys og ultrafiolett lys, og bølgelengden til elektronstrålen og emisjonen av elektronstrålen av kvadratroten av spenningen er omvendt proporsjonal med spenningen, det vil si , jo høyere spenning desto kortere er bølgelengden.
Hva er bruken av transmisjonselektronmikroskopimetoden?
Transmisjonselektronmikroskopi har mange bruksområder innen materialvitenskap og biologi. Siden elektroner lett spres eller absorberes av gjenstander, er penetrasjonen lav, og tettheten og tykkelsen på prøven påvirker den endelige bildekvaliteten, og tynnere, ultratynne seksjoner, vanligvis 50 til 100 nm, må forberedes.
På grunn av den svært korte bølgelengden til elektronets de Broglie, er transmisjonselektronmikroskopets oppløsning mye høyere enn det optiske mikroskopet, kan nå {{0}}.1 ~ 0.2nm, forstørrelse på titusener til millioner av ganger . Som et resultat kan bruken av et transmisjonselektronmikroskop brukes til å observere den fine strukturen til en prøve, eller til og med strukturen til bare en enkelt rad med atomer, titusenvis av ganger mindre enn de minste strukturene som kan observeres med et optisk mikroskop.
TEM er en viktig analysemetode innen mange vitenskapelige felt knyttet til fysikk og biologi, som kreftforskning, virologi, materialvitenskap, samt nanoteknologi og halvlederforskning.
