Prinsipper for konvensjonelle beleggtykkelsesmålere
Dekklaget dannet for overflatebeskyttelse og dekorering av materialer, som belegg, pletteringslag, belegg, klistremerker, kjemisk genererte filmer osv., kalles belegg i relevante nasjonale og internasjonale standarder.
Måling av beleggtykkelse har blitt en viktig del av prosessindustrien og overflateteknisk kvalitetskontroll, og er et nødvendig middel for at produkter skal oppnå utmerkede kvalitetsstandarder. For å internasjonalisere produktene våre er det klare krav til tykkelsen på belegget i Kinas eksporterte varer og utenlandske-relaterte prosjekter.
Hovedmetodene for måling av beleggtykkelse inkluderer kilskjæringsmetode, lysskjæringsmetode, elektrolysemetode, målemetode for tykkelsesforskjell, veiemetode, røntgenfluorescensmetode, beta-stråle-tilbakespredningsmetode, kapasitansmetode, magnetisk målemetode og virvelstrømmålingsmetode. De fem første av disse metodene er destruktiv deteksjon, som har tungvinte målemetoder og lav hastighet, og er mest egnet for prøvetakingsinspeksjon av prinsippet for konvensjonelle beleggtykkelsesmålere.
Røntgen- og betastrålemetodene er ikke-kontakt-ikke-destruktive målinger, men utstyret er komplekst og dyrt, og måleområdet er lite. På grunn av tilstedeværelsen av radioaktive kilder, må brukerne overholde strålevernforskriftene. Røntgenmetoden kan måle ekstremt tynne belegg, doble belegg og legeringsbelegg. Beta-strålemetoden egner seg for måling av belegg og underlag med atomtall større enn 3. Kapasitansmetoden brukes kun for måling av tykkelse på isolasjonsbelegg på tynne ledere.
Med den kontinuerlige utviklingen av teknologi, spesielt introduksjonen av mikrodatamaskinteknologi de siste årene, har tykkelsesmålere som bruker magnetiske og virvelstrømmetoder gjort ytterligere fremskritt mot miniatyrisering, intelligens, multifunksjonalitet, høy presisjon og praktisk. Oppløsningen på målingen har nådd 0,1 mikron, og nøyaktigheten kan nå 1%, som har blitt kraftig forbedret. Den har et bredt spekter av bruksområder, et bredt måleområde, enkel betjening og lav pris, noe som gjør det til et mye brukt tykkelsesmåleinstrument i industri og vitenskapelig forskning.
Bruken av ikke-destruktive metoder skader ikke belegget eller underlaget, og har en høy deteksjonshastighet, som økonomisk kan utføre en stor mengde testarbeid.
