Strålingstest av byttestrømforsyninger i området 30 MHz til 1000 MHz
Når EUT er plassert på testplateskiven, bør strålingssenteret til utstyret være så nært rotasjonssenteret til dreieskiven som mulig. Avstanden mellom EUT og måleantenne refererer til den horisontale avstanden mellom rotasjonsaksen og måleantennen.
Når det gjelder testplaten, hvis det er en dreieskive som er høyere enn jordingsplaten, bør den generelt ikke være høyere enn 0,5 m over dette planet; dersom det er en platespiller som er i samme plan som jordingsplaten, må platespillerplanet være et metallplan og ha god elektrisk forbindelse med jordingsplaten. Uavhengig av type dreieskive, bør ikke-gulvstående testprøver plasseres på dreieskiven i en høyde på 0,8 m fra jordingsplaten. Når EUT ikke er plassert på dreieskiven, refererer avstanden mellom EUT og måleantennen til den nær horisontale avstanden mellom EUT-grensen og måleantennen.
For tilfellet hvor EUT er plassert på platespilleren, når måleantennen er i både horisontal og vertikal polarisasjonstilstand, skal platespilleren rotere i alle vinkler, og det høye nivået av dens utstrålte forstyrrelse skal registreres ved hver målefrekvens.
Kravet til antennen i måling er: innenfor frekvensområdet 30-80MHz skal antennelengden være lik resonanslengden på 80MHz; I frekvensområdet 80-1000MHz bør antennelengden være lik resonanslengden til den målte frekvensen. I tillegg bør en passende transformatorenhet brukes for å matche antennen med mateledningen. En balansert/ubalansert omformer må også konfigureres for å koble til målingsmottakeren.
Antennen skal kunne orienteres i alle retninger og måle dens vertikale polarisasjons- og horisontale polarisasjonsbølgekomponenter separat. Høyden på antennesenteret skal kunne justeres innen 1-4m. Antennens nærhet til bakken bør ikke være mindre enn 0,2 m for å måle dens maksimale verdi.
Hvis forskjellen mellom måleresultatene ved bruk av andre former for antenner og de som bruker balanserte dipolantenner er innenfor ± 2dB, kan andre former for antenner brukes. De vanligste bredbåndsantennene i praksis er bikoniske antenner (30-300MHz) og logaritmiske periodiske antenner, mens andre former for antenner kan brukes. De vanligste bredbåndsantennene i praksis er bikoniske antenner (30-300MHz) og logaritmiske periodiske antenner (30-1000MHz). Figur 2 viser et typisk arrangement for måling av strålingsinterferens.
